s e n s k a v

Der traff jeg Familien Lindgren og Johan. Det var kos.

Det ble dog bare en dagstur, men jeg fikk likevel 8 timer til rådighet i innlandsstaden.

Hannah og jeg gikk for å pante flasker.

Dette bildet har ingenting med Örebro å gjøre.

Det er mitt ensemble, Küte, som skal ha konsert en eller annen gang.

Når jeg hadde kommet til skolen, og øvd litt, så skulle jeg prøve å kjøpe en togbillett, men SJ´s sider funka ikke.

Jeg tenkte som så, at jeg hadde tid til å dra ned til stasjonen for å kjøpe billett der, på en automat.

Jeg gikk på en sporvogn for andre gang den dagen, og det var en ny billettkontroll. Denne gangen ble jeg ikke stoppa da.

Det rare er at Villu, som er fra Estland, og som bor på andre sida av byen enn hva jeg gjør, ble også stoppa i billettkontroll denne dagen.

Det virker som om västtrafik samler opp alle billettkontroller til ca 3 dager i året.

Det første jeg skulle gjøre når jeg kom inn, var å ta ut penger i minibanken som finnes der. Automaten reagerte litt treigt når man trykka på den, men pengene ble spytta ut. Dog ei for mye penger, desverre. Skulle ta ut 300 kr, og samtlige 300 kr havna på gulvet, direkte fra automaten.

Etter å ha plukka frem alt jeg ville ha, så gikk jeg til kassa og la allting opp båndet, og den nette sum av 162 kr og 50 øre ble vist på displayet. Jeg gav kassørsken 1 hundrelapp og 3  20-lapper, før jeg til slutt putta på 2 kr og 50 øre i myntautomaten. Jeg trodde alt var fint å flott, og gikk så for å pakke ned mine varer. Stussa litt på at jeg ikke fikk kvitering. Så plutselig sier dama at det mangler 50 øre. Ok, jeg sa jeg hadde putta på 2 kr å 50 øre, men putta likevel på en ny 50 øring. Alting ble i orden og jeg fikk ei kvitering, og 50 øre tilbake! Forstå det den som kan!?!

Det var ikke en vanlig mobil, om man kan si det sånn. Det var en sånn mobil som alle hadde før, som var populær når jeg var ca 12/13 år gammel. Som du da kanskje skjønner, så hadde den ikke noen fancy polyfoniske toner. Det var vel en 3310, som den så fint heter (hette?). Nokia.

Oppdaga etter andre ringing at det var en eldre dame som var eieren til den fantastiske telefonen. Volymen var vell satt til ca 4 hakk høyere enn max, og ringelyden var intet mindre enn: We wish you a merry christmas!

Slå den!

Da lo jeg litt for meg selv der jeg satt, og det tror jeg hele resten av vogna gjorde også, for mobilen hørtes godt i HELE vogna.

Når jeg først er inne på mobiler på sporvogner, så må jeg fortelle om en annen gang jeg satt på sporvogna å noen prata i telefon.

Jeg hadde vært på skolen og øvd, skulle hjem og satte meg på vogna. Da jeg var kommet ca halvveis hjem stoppa vi ved Sahlgrenska Huvudentrè. Jeg hørte at noen stod utenfor vogna og snakka. Eller kjefta for å være mer nøyaktig. Det var dog ei situasjonen. Inn på vogna kommer der en dame, snakkende i mobilen, som om den hun snakka med var på månen, og de ikke hadde noen telefoner å snakke i. Ho satte seg på plassen bak meg, og det var altså like før jeg måtte holde meg for ørene for å unngå å bli døv. 

Hele vogna fniste, og alle hørte at hun skulle til Marklandsgatan for å fikse noe, for så å ta sporvogn 3 videre nedover mot Järntorget.

Jeg trodde jeg hadde en leksjon klokka 09.00, og tenkte at da er det bra å øve før den, idag også. Tok sporvogn 8 ned, og begynte å øve.

Men etter øvinga så jeg på skjema at leksjonen begynner først neste uke. Jaja, tenkte jeg, og så at neste leksjon ikke var før 13.00. Da kan jeg dra hjem og lage lunsj, istedet for å kjøpe. Hurra! Tok sporvogn 4 til brunnsparken, kjøpte ei skrivblokk, og tok for første gang sporvogn 2 hjem.

Vel hjemme lager jeg lunsj, pytt i panne, spiser og drar tilbake til skolen med sporvogn 8, klar for dagens eneste leksjon.

Klokka er 12.55 og vi er tre stykker spente personer som lurer på hva Musik och Samhälle er for noe.

Men klokka blir 13.00 og ingen lærer kommer. Klokka tikker videre til 13.10 og fremdeles er det ingen lærer å se.

Vi kom fram til at vi fikk gå å spørre Lars, igjen. Han kan fortelle oss at også denne leksjonen er innstillt idag.

Jaja, da kan jeg øve.

Øva i 1 time, og dro så hjem med sporvogn 8 og lagde lassange til middag. Alt for mye i en alt for liten form.

Tok så sporvogn 1 til Axel Dahlströms Torg for å hente en pakke. Mannen i kassa klaga på at jeg ikke hadde svensk personnr. Jeg sa at jeg holder på å fikser det. Fikk henta min pakke, som inneholdt en mobiltelefon som Mona hadde lånt i sommer. Deretter tok jeg sporvogn 8 til skolen for å øve. Rommet jeg hadde booka var opptatt, og jeg har jo ikke hjerte til å kaste ut noen, så jeg fant, utrolig nok, ett annet rom. ("Rummet får endast bookas av studentar med Orgel som huvudinstr" stod det på døra, men jeg har da det!?!)

Så dro jeg hjem med sporvogn 8.

Lang dag, lite gjort, men jeg liker sporvogner!

Alle som gikk forbi stirra, og det gjorde jeg også. Hva som hadde skjedd, vet jeg ei.