s e n s k a v

Da jeg ikke gidder å stå å vente på heisen, som er treig, så bruker jeg å gå trappa, om den ikke er nede. Det var den ikke denne gangen heller, som vanlig. På tur opp trappa, ca halveis opp, i 3. etasje,, så hører jeg en klokke som ringer. Jeg trodde at det bare var noen som ringte på døra til noen, men så var det ikke. Når jeg kom opp til 5. etasje, der jeg bor, så ser jeg at en dame står fast i heisen. Sammen med henne inne i heisen, var der en sykkel som hadde satt seg fast. Heisen har ikke noen innerdør, så derfor hadde sykkelen kila seg fast mellom husveggen, som står i ro, og heisveggen, som beveger seg sammen med heisen. Jeg sa at hun måtte prøve å ringe til det telefonnumret som står oppsatt inne i heisen. Det gjorde hun, og det var opptatt.

Oppi alt kaoset, virka det som om det var sykkelen sin hun var mest redd for. Den var tydligvis ny, og hun sa i ettertid at det var grunnen til at hun tok den med opp. Hun kom til slutt selv på at hun kunne slippe ut lufta av dekkene på den, for å få den til å løsne fra den halvtolvstillinga som den stod fast i . Det gjorde den, og med det gikk døra å få opp! Hun klarte å komme seg ut, sammen med sykkelen sin, fra heisen som stod fast ca. 20 cm ovenfor 5. etasje.

Heisen ble stående i ca 4 timer, og av den grunn var det mange som måtte gå trappa for første gang.

Det er det jeg tror hun som ringte på døra inn til oss også gjorde, altså gikk trappa for første gang.

Jeg selv var ikke hjemme, men det var Daniel. I det det ringte på, trodde han først det var lisenskontrollanter som ringte på, men det var det ei. Dama ringte på i ens ærende for å spørre om jeg var i slekt med Fredrik Skavlan, etter å ha sett postkassa mi for første gang.

Memo til meg selv: Slutt å skrive så innfløkt.